Sånn går nu dagan

Jeg sitter på det majestetiske Doe Library i hjertet av campus. Ute skinner solen ned på myke gressplener og blomstrende kirsebærtrær. Jeg sitter her. Under et enormt hvelvet tak, omringet av enorme vinduer og skinninnbundne bøker.

Hver morgen innbiller jeg meg at jeg kanskje skal klare å komme à jour. Og hver kveld konstaterer jeg skuffet at det aldri kommer til å skje.
Det er enkelt og greit for mange sider som skal leses, for mange notater som skal noteres og for mange essays som skal skrives. For mange meningsløse oppgaver som skal gjøres, bare for at det skal krysses av et eller annet sted at jeg har gjort det. Men det har jeg jo ikke. Ikke enda, ihvertfall.

Og sånn går dagene.