Det er noe med de amerikanske grapefruktene. De er ikke like bitre som dem vi får i norge. Og jeg innbiller meg at de kanskje er saftigere. Det er slett ikke uvanlig at folk fyller hele frokostbrettet sitt på I-House med halve grapefrukter. Jeg har tatt meg selv i å dagdrømme om dem. Hver morgen spiser jeg minst tre halve.
Men så begynte det å skje noe. Jeg klødde over alt. Huden min ble tørrere og tørrere. Jeg smurte og smurte, men det var omtrent som å prøve å vanne sahara. Jeg snakket med flere av dorm-naboene mine. De opplevde det samme. Med gru gikk det opp for oss. Kanskje det var grapefruktene? De søte, saftige, lystigrøde grapfruktene? Men hvordan skulle vi klare å slutte nå? Vi sluttet å snakke om hvor tørr huden vår var. Forbigikk det i stillhet. Og fortsatte å spise grapfrukt. Med skyldige ansikter gravde vi ut fruktkjøttet med skjeene våre. Og smilte tappert til ansiktene våre begynt å sprekke.
Helt til en nederlender en dag lo lystig av oss. "Grapefruktene? Haha, trodde dere at det var grapefruktene?" Vi nikket skyldige. "Tullinger. Det er all kloren i dusjene som gjør huden deres tørr!" Med ett husket jeg klordunsten som slår mot meg hver morgen. Og gravde ekstra dypt med skjeen, så sitrusspruten skøyt muntert ut over bordet.
4 kommentarer:
Grapefrukt er noe annet enn poteter, og reinhold er jo også sunt! Tom Lehrer synger om søpla som vi kaster i elva og som de drikker til frokost lenger nede, så litt klor er vel av det gode.
hvorfor heter det egentlig grapefruit? Ligner ikke særlig på en grape, liksom. Og dere spiser det med skje?
saksopplysning:Grape er drue på utenlandsk. Grapefrukt vokser visstnok som drueklaser, men kan godt spises som appelsiner - det der med skje er bare for å kunne dekke den med sukker først!
Hei-hei-hei! Vi spiser dem aldeles ikke med sukker. Har faktisk ikke sett rent sukker siden jeg flyttet hit. Uten at det på noen måte betyr at det er lite sukker å finne i USA. De bare kamuflerer det bra.
Legg inn en kommentar