Nå har jeg snart pakket ferdig og om ikke veldig mange timer sitter jeg på flyet til Mexico. Siste blogginnlegg fra USA starter med et bilde av jentene med paljettkjoler i Las Vegas.Veldig snart er semesteret mitt her i USA historie. Det føles rart. Jeg er ikke særlig trist, for jeg vet at de kommende ukene kommer til å bli fantastiske. Om en og en halv uke går jeg av flyet i Hong Kong. Og om fem uker kan jeg sette beina på norsk jord igjen, etter å ha reist rundt hele kloden siden jeg dro fra Bergen i januar. Jeg tror nok at jeg kommer til å savne en god del herfra. Sannsynligvis mye mer enn jeg tror nå. Men akkurat nå føles det egentlig veldig godt å dra. Aldri mer:
- stå opp midt på natten og krabbe ned fra køysengen, finne nøklene til badet i mørket og tusle ned en lang gang for å tisse
- finne lange, tykke, svarte hår i sokkene mine
- bli avbrutt midt i en samtale av noen som lurer på hvilket språk jeg snakker
- spise overkokt brokkoli i dining hall
- ha tre midterms samme uke (aldri mer ha midterms, faktisk)
Lurer på om jeg noensinne kommer tilbake hit. Deter ikke sikkert. Jeg kommer ihvertfall alltid til å huske at jeg var her. Kanskje jeg burde skrive det et eller annet sted før jeg drar. Torill var her. En liten stund. For lenge, lenge siden.
(Selv om det ikke blir noen flere innlegg fra Berkeley, skal jeg prøve å få skrevet litt underveis mens vi reiser. Så vet dere hvilket land jeg er i, i det minste. Hvis jeg vet det, altså.)
