Typisk frokost

For å gi dere som ikke er her som jeg er et slags bilde av tilværelsen min, tenkte jeg at jeg skulle vise frem det som så langt er en ganske typisk frokost. Jeg kjøper de groveste frokostblandingene jeg kan finne på min nærmeste Andronicos, og spiser dem med melk og bær. Andronicos er en av de mer fancy mabutikkene, men det er verdt det å betale litt mer for å slippe å gå rundt i et av de grelt belyste alternativene, hvor alt er knallfarget og slitsomt og sikkert fullt av fett og sukker. Det som på bildet kanskje ser ut som cornflakes er helkornsflak av diverse kornsorter. Enkelte av kornsortene er til og med egne tradmarks(!). Jordbær er ikke direkte billig, men det blir det nok så snart temperaturen stiger litt mer. De amerikanske blåbærene har jeg prøvd meg på, men hvis man er vant til de mindre og mer smakfulle norske, virker de amerikanske slektningene enkelt og greit litt vasne.

Torill blogger

Ja, da var altså bloggingen igang. Med et vakkert bilde av inngangsdøren min her i Francisco street. Den samme jeg for få minutter siden løp inn. Jeg har nemlig gjort den bragden i kveld å gå alene hjem for første gang.(!) Jeg overlevde, men jeg må tilstå at jeg skyndte meg det siste stykket. Etter å ha blitt fortalt om kriminelle som sover om dagen og "jobber" om natten, og om uteliggere som visstnok er ravende gale alle sammen, er ikke en tur alene i mørket det som virker mest fristende. Men jeg har observert opp til flere andre unge jenter som gjør det, så da må vel jeg også klare meg. Det er grenser for hvor lenge en 21åring kan forvente å bli fulgt hjem. Og jeg bor tross alt innenfor grensen som den snille mannen på YMCA tegnet på kartet mitt. Ifølge ham kan jeg føle meg trygg så lenge vinduene rundt meg ikke har stenger foran seg og så lenge det er relativt langt mellom fartsbumpene. De to reglene har jeg alle planer om å leve etter.