Ja, da var altså bloggingen igang. Med et vakkert bilde av inngangsdøren min her i Francisco street. Den samme jeg for få minutter siden løp inn. Jeg har nemlig gjort den bragden i kveld å gå alene hjem for første gang.(!) Jeg overlevde, men jeg må tilstå at jeg skyndte meg det siste stykket. Etter å ha blitt fortalt om kriminelle som sover om dagen og "jobber" om natten, og om uteliggere som visstnok er ravende gale alle sammen, er ikke en tur alene i mørket det som virker mest fristende. Men jeg har observert opp til flere andre unge jenter som gjør det, så da må vel jeg også klare meg. Det er grenser for hvor lenge en 21åring kan forvente å bli fulgt hjem. Og jeg bor tross alt innenfor grensen som den snille mannen på YMCA tegnet på kartet mitt. Ifølge ham kan jeg føle meg trygg så lenge vinduene rundt meg ikke har stenger foran seg og så lenge det er relativt langt mellom fartsbumpene. De to reglene har jeg alle planer om å leve etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar